Videoer
Videoer
Stillbilder
Stillbilder
Historie
Historie
Skjøtningberg
Skjøtningberg
Tips
Tips
Hundekjeks
                             Hundkjeks ødelegger idyllen

Hundekjeksen er en ugressversting - den sprer seg ved både rotskudd og frø, og er vanskelig å bli kvitt. De aller fleste opplever den som et tegn på forfall og et uskjøttet, fraflyttet landskap.

Hundekjeks sprer seg fort i grøfter og på brakke jorder, og skaper hodebry både i landbruket og for kulturlandskapet.

Førsteamanuensis Anniken Førde deltar i et forskningsprosjekt som skal øke kunnskapen om hundekjeksene biologiske og kulturelle konsekvenser. Prosjektet, som er et initiativ fra Nordnorsk landbruksråd og et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Bioforsk, skal resultere i gode strategier for å bekjempe ugresset.

Anniken Førdes bidrag til prosjektet er å kartlegge folks opplevelser av endringer i kulturlandskapet på grunn av hundekjeks. Hun har gjennomført intervjuer med folk på Herøy, Skånland og Vadsø. Alle de tre kommunene i studien har mye hundekjeks og den dominerer landskapet på en måte som av mange oppleves som negativ.

Og folk sto i kø for å fortelle om sin oppfatning av hundekjeksen.

- Vi fikk folks og stedets historie, ved å spørre om et ugress. Å snakke med folk om hundekjeks og kulturlandskap har gitt oss et rikt etnografisk materiale. Denne planten har en sterk innvirkning på folks opplevelse av stedet de hører til og kommer fra, forteller Førde.
TEGN PÅ FORFALL
De aller fleste opplever hundekjeks som et tegn på forfall og et uskjøttet, fraflyttet landskap. Den kommer først opp på brakke jorder og i grøftekanter, men sprer seg fort og ukontrollert til innmarken.

- Folk forteller at endringer i landskapet tar fra dem det stedet som de opplever som sitt. De forteller at ugress og nedvisnet gress har tatt fra dem våren. Den er ikke grønn mer, men preget av nedvisnete tuer.

- Kampen mot hundekjeks blir til en kamp mot forfallet. En reiselivsleder forteller at hun sendte turistene til de stedene hun visste at dyr beitet. Der det ikke beitet dyr beskrev hun som en søppelplass, sier Førde.

Speiderledere beskriver landskap som er gjengrodd av hundekjeks som et uvennlig landskap som ikke inviterer de unge til å ta det i bruk.

- Dette tyder på at det er en sammenheng mellom det ytre landskap og det landskap vi bærer med oss. Vi sanser landskap ganske intenst. Kulturlandskap er ikke kun der vi setter spor etter oss, men det setter også spor i oss.


BØNDER GJØRES ANSVARLIGE
Det er ikke slik at disse bygdene ikke har noen aktiviteter. Fiskeoppdrett er blant de nye aktivitetene som også kultiverer landskapet. Men idealet om kulturlandskap inkluderer ikke merder. Vi har idealisert en tidsepoke som man beskriver som det opprinnelige landskapet, og det opprinnelige landskapet er gjerne et beitelandskap. Dette er ikke et særnorsk fenomen, mange internasjonale undersøkelser viser den samme tendensen, ifølge Førde.

Bønder blir i mange tilfeller ansvarliggjort til å forvalte dette idealet, og det er litt av en utfordring. Alle beskriver beitelandskap som idealet - det åpne, velpleide, grønne. Men uten saueskit. Det er ikke så lett for bøndene å by på.

- Det var en som sa at vi kanskje burde finne opp en maskin som fjerner saueskiten fra veier, fordi de vet hva den beste løsninga på hundekjeksproblemet er - nemlig beltedyr. Så bøndene er ment å forvalte et ideal basert på forgangen driftsform, påpeker Anniken Førde.

De som er fraflyttet, men besøker hjembygdene, ser ikke koblinga mellom landskap og drift like tydelig som fastboende. Samtidig så idealiserer de det samme landskapet. Det er særlig disse som ikke ønsker seg saueskit i hagen.

DUGNAD
Det er utfordringer med forvaltningen også: Hvordan forvalter man fellesgodene? Hvem har ansvaret? Bøndene føler det tyngende, men mange skylder også på vegvesenet.

- Neste steget i prosjektet er å observere oppfølginga i disse kommunene og følge de lokale initiativene til å få bukt med problemet. Vi skal studere hvem som er villig til å investere tid og penger i å organisere dette, og hvilken landskap de ønsker å forvalte. Sammen skal vi til slutt se om det er noen bygder som klarer å mobilisere til dugnad for å «redde kulturlandskapet», og studere disse prosessene. 



Kilde: Labyrint, nr 1,2012
Copyright © 2013 av Kåre Fjällström  ·  All Rights reserved